Bruno Figueiredo: Forró reise i Norge – Fra Ouro Preto til Oslo
- Rodrigo Braz Vieira
- Aug 16, 2024
- 8 min read
Updated: Aug 18, 2024
Bruno Figueiredo, opprinnelig fra Ouro Preto, Minas Gerais, er en sentral figur i spredningen av forró i Norge. I over et tiår har han delt magien av forró, en brasiliansk rytme som kombinerer dans og musikk, med det norske publikum. Hans reise begynte med quadrilha-dans (tradisjonell dans fra junifestene Festas Juninas, der grupper danser i par etter koreografier) i skoletiden og har utviklet seg til å skape et levende forró-miljø i Oslo. Gjennom prosjekter som Torsdagsforró og månedlige workshops på Uhørt, har Bruno ikke bare lært bort danseteknikker, men også inspirert til en dyp kulturell forbindelse mellom brasilianere og nordmenn. I dette eksklusive intervjuet for Brasil i Norge snakker Bruno om utfordringene og gledene ved å fremme forró i et fjernt land, sine røtter i Minas Gerais, og hans fremtidsplaner for forró i Norge.
Hva gjør forró så spesielt for deg? Hvordan ville du beskrive essensen av denne dansen og musikken for noen som aldri har hørt om den?
Forró er spesielt for meg fordi det er rytmen gjennom hvilken jeg uttrykker meg musikalsk. Siden tidlig alder har det påvirket meg, først gjennom quadrilha-dans i ungdomskolen. Essensen av forró er som en manifestasjon av folkemusikk, noe som resonerer med europeiske og latinamerikanske kulturelle røtter, ofte knyttet til religiøse tradisjoner. Selv om jeg ikke er religiøs, føler jeg denne historiske forbindelsen, uttrykt i lyden av trekkspill.
Hvordan har det vært å lære forró til det norske publikum siden du kom til Norge for mer enn 10 år siden? Hvilke utfordringer og overraskelser har du møtt på veien?
Jeg har undervist i forró siden 2007, og det har vært en ekstremt givende opplevelse. Det gir stor tilfredsstillelse å lære voksne å danse, noe mange alltid har ønsket å gjøre, og se hvordan de mestrer snurrer, danser sammen og møter nye mennesker. Det gir meg energi og glede. De fleste av mine elever er nordmenn, og de største utfordringene jeg møter er å få folk til å gå ut av komfortsonen sin. Ofte kunne vi ha lært bort til flere hvis de bare hadde turt å ta det første steget. Når noen tør, er det nesten sikkert at de vil lære minst noen få trinn og snurrer som kan brukes ved enhver anledning, som å danse på en bryllupsfest. En annen utfordring er å lære bort hvordan man balanserer kroppsvekten. Det handler ikke om manglende rytme, fordi alle kan danse i takt med hvilket som helst instrument i musikken. Den virkelige vanskeligheten ligger i å lære å fordele vekten riktig, som i ski, der det er avgjørende å vite hvor man skal plassere kroppsvekten når man bremser. I forró, for eksempel når man gjør en snurr, er det viktig å overføre vekten til venstre ben for å frigjøre høyre ben og lette bevegelsen. Dette er den største utfordringen.
Hva inspirerte deg til å starte Torsdagsforró-prosjektet i 2008? Hvordan var den første mottakelsen, og hvordan ser du på veksten av forró-miljøet i Norge siden da?
Torsdagsforró-prosjektet, som jeg startet i 2007-2008, begynte som et pilotprosjekt. Jeg var den første som holdt et forró-kurs i Norge, som fant sted ved Universitetet i Oslo for pedagogikkstudenter. Dessverre, etter et år, spredte gruppen seg på grunn av endringer i livene til hver enkelt, og kurset ble kun husket som en pioneropplevelse. Senere, i 2012-2013, etter en konsert med Diego Oliveira, som var den første forró-konserten med en artist brakt til Norge, følte jeg at det var på tide å starte Torsdagsforró-prosjektet. Denne konserten, organisert av to norske kvinner som lærte forró i Brasil, vekket min bevissthet om den voksende forró-bevegelsen i Europa. Siden jeg sannsynligvis var den eneste i Norge med denne kompetansen, bestemte jeg meg for å lansere prosjektet, som varte i rundt fem år og dannet grunnlaget for et forró-miljø i landet. Den første mottakelsen var utmerket, med kurs for over 200 personer. Selv etter at jeg trakk meg tilbake på grunn av helse- og familiære årsaker, levde forró videre, med andre som tok over bevegelsen. Under mitt fravær ble det arrangert to forró-festivaler, og miljøet i Oslo forble sterkt. I dag, selv om jeg ikke har en eksakt telling, anslår jeg at minst 200 personer i Norge har grunnleggende forró-ferdigheter.
Du administrerer gruppen Forró Oslo på Facebook og fellesskapet Forró Norway på Instagram. Hvordan har disse plattformene bidratt til å fremme forró og knytte sammen det lokale miljøet?
Jeg har administrert Forró Oslo-gruppen i omtrent 12-13 år, og nylig begynte jeg å lede fellesskapet Forró Norway på Instagram. Disse plattformene har vært avgjørende for å knytte sammen det lokale miljøet og fremme forró. På Instagram har vi merket større effektivitet i å nå ut til folk og informere om arrangementer. Turister som kommer til Oslo, finner oss ofte der, og spør om forró-arrangementer. Takket være dette har vi klart å tiltrekke oss noen turister til våre søndagsarrangementer og til og med forró-kurs. Et eksempel er en brasiliansk turist som, tilfeldigvis, var i Oslo en kveld det var kurs, og fant oss gjennom Forró Oslo på Facebook etter å ha lest om det på Instagram. Disse plattformene er derfor essensielle for å holde miljøet informert og aktivt.
Du arrangerer forró-workshops en gang i måneden på Uhørt. Hvordan har disse arrangementene bidratt til spredningen av forró i Oslo og til å skape et mer solide fellesskap?
Jeg har arrangert gratis forró-workshops på Uhørt i ett år, og det er imponerende å se hvordan nye og forskjellige mennesker dukker opp hver søndag. Uhørt har blitt en virkelig kontaktportal for forró-elskere, og skaper et gjestfritt miljø hvor folk kan delta bare for gøy. Det at workshopene er gratis og kortvarige tiltrekker mange, inkludert de som allerede danser andre rytmer eller som alltid har vært redde for å prøve. Når de innser at dans ikke er så vanskelig eller "farlig", ender mange opp med å utforske andre rytmer også. Forró på søndager på Uhørt har blitt et møtested for folk som lærte å danse forró med meg for 12-15 år siden, så vel som for de som aldri har hørt om rytmen. Det er veldig tilfredsstillende å se denne blandingen av nybegynnere og veteraner som møtes og har det gøy sammen.
Hva tror du bidrar til suksessen til forró i Europa, spesielt i land som Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Portugal?
Jeg tror suksessen til forró i Europa skyldes en forfedres forbindelse som rytmen vekker i folk. Det er noe med harmonien i forró som sjarmere og erobrer alle. Det er vanskelig for noen å høre forró uten å like det, spesielt på grunn av dets mangfold – det finnes band som blander forró med reggae, coco, maracatu, baião, xaxado, og til og med samba. Denne variasjonen gjør forró tilgjengelig og attraktivt for forskjellige publikummer. I tillegg har land som Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Portugal en stor brasiliansk befolkning, noe som gjør det lettere å spre forró. I Tyskland, for eksempel, er det en sterk tilbøyelighet til å omfavne fremmede kulturer, noe som også bidrar til populariteten til forró. I Frankrike og Portugal er det en historisk kulturell forbindelse med forró, som kan spores tilbake til begrepet "forrobodó" eller "faux-bourdon", som har opprinnelse i Frankrike, og dets utvikling i Portugal. I tillegg er det mange brasilianere som danset forró i Brasil og som savner det, og ender opp med å gjenskape denne kulturen i sine nye land, og spre denne lidenskapen.
Kan du fortelle oss litt om din hjemby, Ouro Preto? Hvilke kulturelle og historiske aspekter har preget din barndom mest?
Ouro Preto vekket i meg en dyp kjærlighet for historie fra barndommen av. Jeg husker at da jeg var barn, ble jeg stoppet av turister som spurte hvor Casa dos Inconfidentes (viktige kolonial bygning) lå. Med bare seks eller syv år pekte jeg straks i riktig retning og delte noen opplysninger jeg hadde hørt fra voksne. De ble imponert og kommenterte hvor mye en så ung gutt visste om historie. Dette ga meg en utrolig selvtillit og vekket min kjærlighet for historie, som jeg endte opp med å studere ved det lokale universitetet. I tillegg var det i Ouro Preto at jeg hadde mitt første møte med Forró Universitário, da bandet Falamansa begynte å spille i regionen i 1999. Byen ligger også nær Lavras Novas, et distrikt som har blitt et referansepunkt for landturisme og forró i Minas Gerais. Disse kulturelle og historiske elementene var grunnleggende for min dannelse og fortsetter å påvirke mitt liv til i dag.
Foto: Visit Brasil
Hva er dine favorittretter fra det brasilianske kjøkkenet? Er det spesifikke retter du savner i Norge og som du gjerne vil se mer av her?
Mine favorittretter fra det brasilianske kjøkkenet er for det meste fra Minas Gerais. Jeg savner virkelig frango com quiabo (kylling med okra) som min bestemor laget, feijão tropeiro (en type bønner med farofa) og tutu de feijão (bønner blandet i en blender). Jeg savner også feijoada, en tradisjonell rett som kunne vært mer tilstede her i Norge. Pão de Queijo, som jeg også elsker, klarer vi allerede å lage her, da vi nå finner de nødvendige ingrediensene. Disse rettene gir meg en stor nostalgi, og det ville vært fantastisk å se dem mer tilgjengelige i Norge.
For nordmenn som planlegger å besøke Brasil, hvilke steder vil du anbefale? Hva er de uunnværlige destinasjonene for de som vil utforske den ekte brasilianske kulturen?
Jeg anbefaler sterkt at nordmenn besøker Minas Gerais, hvor det er mulig å nyte fossefall og stier gjennom cerradoen (tropisk savanne i Brasil) og Atlanterhavsskogen. En uunnværlig destinasjon er Parque do Caraça, som ligger i Barão de Cocais, nær Ouro Preto og Mariana. Der kan man utforske et gammelt kloster og internatskole for prester, som utdannet flere av Brasils presidenter, og som i dag er et hotell omgitt av stier og praktfulle fossefall. Et av de mest magiske øyeblikkene er klokken åtte om kvelden, når man kan se Lobo Guará (mankeulv) nærme seg for å spise. I tillegg er distriktene i Ouro Preto, som Lavras Novas og Chapada, sterkt anbefalt. For de som vil utforske kysten, foreslår jeg Ilha Grande, spesielt Praia Vermelha, og Praia de Trindade i Paraty. Disse destinasjonene er en del av Estrada Real, en historisk rute som førte gullet fra Vila Rica (det gamle navnet på Ouro Preto) til Paraty, og tilbyr en unik kombinasjon av historie og natur.
Hva vil du gjerne se i fremtiden for forró-scenen i Oslo og Norge som helhet? Har du noen fremtidige planer eller prosjekter du vil dele?
Min drøm er å se forró i Norge oppnå status som en kulturell institusjon, kanskje til og med som en immateriell kulturarv. For å oppnå dette vil jeg gjerne opprette en ideell forening, lik modellen til Forró Estocolmo, hvor et lidenskapelig fellesskap organiserer årlige arrangementer og festivaler. For ti år siden ble jeg invitert til å være frivillig instruktør på den første forró-festivalen i Stockholm, som i dag er organisert av en livlig forening som samler forrozeiros fra hele Skandinavia og utover. Jeg vil gjerne se noe lignende i Norge, hvor forró kan vokse på en kollektiv måte, støttet kulturelt og sikret som en tradisjon som går fra generasjon til generasjon, alltid levende og pulserende.
Til slutt, vil jeg minne dere på at vi den 12. september starter to forrókurs som varer i fem torsdager. Vi har klasser den 12., 19. og 26. september. Vi tar en pause for høstferien og fortsetter den 10. og 17. oktober. Kl. 18:00 vil vi ha en workshop for nybegynnere, ideell for de som aldri har danset eller bare kan det grunnleggende. Kl. 19:00 begynner det avanserte kurset, rettet mot de som allerede behersker det grunnleggende og ønsker å lære nye bevegelser og svinger.
I tillegg arrangerer vi en forrókveld på bar Uhørt den andre søndagen i hver måned. De neste datoene er 10. september, 8. oktober og 12. november. Programmet starter kl. 18:00 med en gratis workshop for nybegynnere eller for de som bare kjenner litt til forró. Fra kl. 19:00 til 22:00 spiller en forró-DJ, og alle er velkomne til å danse til kl. 22:00. Alle er hjertelig velkomne til å delta på bar Uhørt månedlig, alltid den andre søndagen i måneden, fra kl. 18:00.
For de som ønsker å melde seg på forrókurset til Bruno Figueiredo, kan dere bare klikke på lenken nedenfor!
Comments